Kulturen gjenspeiler møtet mellom de ulike etniske
befolkningsgrupper:
· Den sjøsamiske Siida-samfunnet bestod av et mindre antall kjernefamilier som hadde felles bruksrett til naturressursene i området. Senere ble fangst og fiske kombinert med husdyrhold, og etter hvert økte det kommersielt fisket. På Olgola (Nordstraumen) og på øya Spildra har man rekonstruert sjøsamiske siidaer med arkeologiske kilder fra 1400-, 1500- og 1600 tallet, www.gammene.com .
Reindriftssamene fra Kautokeino har siden 1600-tallet benyttet området som sommerbeiteland
· Den norske bosetningen var forholdsvis liten og basert på fiskeeksport og annen handelsvirksomhet.
· På 1700-tallet bosatte de første kvenene seg i flere bygder i området, spesielt i Indre Kvænangen der de livnærte seg av jordbruk, skogbruk og fiske.
Slik fikk Kvænangen tre folkeslag, samer, nordmenn og kvener. Men som følge av den harde fornorskningen og moderniseringen etter krigen ble de kulturelle forskjellene etter hvert utvisket. Sett utenfra framstår dermed Kvænangen i dag som et temmelig homogent samfunn.
